Sunday, 11 September 2011

BORN THIS WAY: Hei jeg er biseksuell

I've chosen to write this in both English and Norwegian, so I'm sure all my family know precisely what I mean and also so my many non-Norwegian friends can tune in.


Jeg har valgt å skrive dette på både engelsk og norsk, slik at jeg er sikker på at alle i familien forstår eksakt hva jeg mener og slik at mine ikke-norske venner kan henge med.


Norsk versjon - under          /           English version - click here
______________________________________________________________
Hei jeg er biseksuell
Et bilde jeg tok under Skeive Dager paraden i Oslo 2011 - Flickr
Å herregud det var digg å endelig si høyt og tydelig til alle sammen. Mange av mine venner visste dette og har visst i litt over et år, så burde ikke akkuratt komme som et sjokk for dem. Først vil jeg si takk til alle mine venner som har vært der for meg gjennom denne prossessen og også foreldrene mine i nyere tid. Og beklager hvis noen i nær familie fikk vite det sånn, men jeg klarte ikke å holde det inne lenger og for å være helt ærlig vil jeg helst slippe å ha 15 komme ut av skapet samtaler med ulike familiemedlemmer.



Men husk en ting, jeg er MEG, endelig. Min seksuelle legning forandrer IKKE min personlighet. 


  • Bestemor jeg er fortsatt "nuppetuppen" din. 
  • Bestefar, jeg er fortsatt den lille gutten som elsker å bygge modelltogbanen i kjelleren.
  • Farmor, jeg er fortsatt barnebarnet ditt som kommer innom å fikser dataen og lærer det nye triks.
  • Farfar, jeg er fortdatt han som gleder seg som et lite barn på julaften til å dra på skytebanen med deg.
Og til alle andre, jeg er fortsatt meg, det vil ikke forandre seg :D

Etter noen år med tenking har jeg endelig kommet frem til denne konklusjonen:
Det spiller ingen rolle HVA jeg forelsker meg i, men HVEM.

Kilde: beautifoolchaos.blogspot.com
Tanken streifa meg når jeg var 14, men jeg gravde den fort ned igjen. Den poppa opp her og der, men benektet det alltid. Føelsene og tankene rundt det å være homo/bi gjorde at jeg følte meg skamfull over meg selv. Etter at jeg ble singel sommeren 2010, startet jeg å virkelig tenke på det. Jeg gikk langt inn i meg selv, på jakt etter meg, for å finne ut saker og ting. I den perioden var jeg ikke akkuratt "Mr. Solstråle" så til noen av mine universitets klassekamerater; Jeg vet at noen av dere så på meg som en sinna, uhøflig kødd i begynnelsen. Beklager det xD Jeg hadde bare en del som virra rundt i hodet.


Uansett, jeg brukte muligheten som bød seg pga flytting å finne meg selv. Jeg kunne starte på nytt. Prøve noe nytt. Eksperimentere. Være meg.



Og som mange av dere vet, tok jeg to tattoveringer i januar. Aslan (løven) tattoveringen er mest fordi jeg er en Narnia nerd og digger løver og hva de står for; styrke, mot og trofasthet. Breakaway tattoveringen betyr en god del for meg. Den betyr å være fri, være meg selv og gå ut i verden, men samtidlig holde fast ved de viktige tingene som familie og venner. Det å komme ut av skapet gav meg mye av inspirasjonen til denne.

Første gang jeg kysset en gutt (hvis du ikke teller med den gangen i barnehagen hvor jentene tvang oss til å ha et "guttebryllup" haha) var februar 2011. Vi datet i en veldig kort stund, det funka ikke, men det ene øyeblikket vil alltid være med meg. Det utrolige rushet jeg følte med det første kysset. Det spilte egentlig ikke noen rolle hvem det var, bare følelsen i seg selv. Den aller første gangen... jeg vet ikke hvordan jeg kan beskrive det... man føler seg som en rampete guttunge som smaker forbudt frukt for aller første gang. Det er ikke selve eplet, men det faktum at det er forbudt. Ga det noe som helst mening til noen andre enn meg??

Kilde: iknownnailer.blogspot.com
Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om labels. Bi, homo, lesbisk, transseksuell etc. Jeg har ikke et stort behov for å nevne i hver samtale at "Jeg er bi", men det betyr IKKE at jeg kommer til å holde kjeft. Det er alt for mye diskriminering i verden til at alle vi kan være stille! Noen land har fortsatt dødsstraff for homoseksuelle...  Også her i vår del av verden finnes det diskriminering. I Storbritania har ikke homoseksuelle lov til å donere blod uavhengig om de er frisk som en fisk og man har heller ikke lov til å gifte seg! Hva faen? Det er 2011! Akkuratt når det kommer til slikt er jeg stolt av å være norsk, et land hvor homoseksuelle står fritt til å gifte seg og donere så mye blod som de måtte ønske. Vår Nasjonale Politidirektør er gift med en mann og de har to barn sammen. Den ene tingen som irriterer meg grenseløst er statens mening om surregati, uavhengig av seksuell legning. Det er ikke tillatt i Norge. Men jeg skal spare det til et annet innlegg, for hvis jeg starter klarer jeg ikke å stoppe, haha!

Som jeg sa helt på begynnelsen, jeg er MEG, endelig. Min seksuelle legning forandrer IKKE min personlighet. Se på det på den her måten; jeg har bare et større utvalg i partnere enn alle andre :D


I de neste dagen kommer jeg til å ha en "LGBT awareness week" på bloggen min, så hold på hatten og heng med! (Ja det blir bare på engelsk, rett og slett fordi jeg orker ikke skrive på begge språk og bare er lettere på engelsk)


  • Lesbian Gay Bisexual Transgender / LGBT
  • LGBT history
  • Culture & life today
  • ++


Nå er det musikk tid!
Musikk er for meg "sjelens språk". Jeg føler ofte at det kan være lettere å vise hva jeg føler gjennom musikk. Det trøster, det gjør meg glad, det gjør meg sint, men det hjelper.


Get ready! Her kjem musikken. Jeg har lagd en spilleliste med mye av sangene som ganske godt summer opp hva som har surra rundt i huet mitt. (Du trenger musikk programmet Spotify for å se spillelista)




Dagens sang: Lady Gagas - Born this way Performed by GLEE


No comments:

Post a Comment